E blogger (ja han store)



Siden Joss ligger rett ut med brystbetennelse er det noen som må holde liv i denne bloggen. Elian ble först spurt, men han var alt for opptatt med å parkere bilene sine. Da ble det et aldri så lite comeback for meg og bloggen.

Sist gang jeg blogget var det Elian som var i rampelyset,nå må han se seg nödt å dele det med en ny prinsesse.
Ella kom fredag den 6.02 tidlig på morgenen. En ny prinsesse er födt. Jeg har fått en liten jente!!! HURRA!
jeg viste jo at det skulle bli en jente, men jeg kunne ikke helt tro det för hun lå i mine armer.
Jeg husker förste gangen vi skulle på ultralyd og vi bestemte oss for å få vite hvilket kjönn det var.

Jeg var jo "som alltid" bombesikker på en ny fotballspiller, men noen ville det annet. Jeg husker godt etter at vi gikk ut fra besöket med jordmor og hun hadde fortalt oss at med 90 % sikkerhet at det blir jente.  Da gikk det först opp for meg.
Skal jeg få en liten jente... mange tanker gikk rundt i hode mitt...

Jeg har alltid drömt om en gutt og en jente. Da er jeg komplett har jeg altid tenkt. Og det föler jeg meg også nå.
Jeg har verdens flotteste kone, to små skjönne barn som jeg elsker mer en alt på jord.
Jeg står opp hver dag og gleder meg til å möte smilene deres, de förste ordene, de förste skrittene, den förste latteren osv...

Men som dere sikkert har fått med dere så har ikke alt gått på skinner etter at Ella ble födt...
Ambulansen har värt her, vi har värt på sykehuset noen ganger og joss ligger nå i skrivende stund rett ut ved siden av meg.
Jeg synes så synd på henne, de er jo hun som må ta all stöyen. Bare jeg kunne tatt noe av smerten eller gjort noe så hun föler seg i slaget igjen. Vi gutta er den samme etter födsel, ingen strekkmerker, ingen blödninger og i tillegg slipper vi å amme. Det er jo dere damer som må utlevere kroppen deres. Jeg ser virkelig opp til dere som går igjennom dette og gir så mye av dere selv. Vi gutta hadde ikke holdt ut en dag ( i allefall ikke jeg).
Jeg som kom til skade en gang å si at "dette er värre en å föde". etter å ha sparket borti bordet og trodde foten skulle dette av... Det sier kanskje litt mer om min smertegrense:)

Nå ligger min lille Ella ved min side og titter opp på meg. Med sine store vakre öyne (hun har arvet de av meg, hehe)
Jeg hadde nesten glemt hvor herlig denne tiden er når de er så små. Förste gangen ville jeg at tiden skulle gå så fort og jeg så  frem til tiden der han kunne gå, og gledet meg til å  ta han med ut på fotballkamp eller i akebakken. Nå vil jeg nesten at tiden skal fryses så jeg får mest mulig tid med henne og får oppleve alle stadiene i henne liv mer.

Ja nå er det snart Eurogoals på Eurosport (TV) så jeg får nesten runde av her. Jeg vet ikke om dette comebacket mitt blir så langvarig av seg, men i allefall vil jeg til slutt bare si til Joss og mine to fantastiske barn, Jeg elsker dere masse og Joss, snart er du på beina igjen da skal vi gå ut og se den australske filmen som du så gjerne ville se:)

E

PS.
Joss jeg knuste en vase nede i stad.. Kjöper ny i morgen:)

Mer mobil!

Nu är det klart att jag blir mer mobil! Jag ska beställa mobilt bredband idag ( igen, ångrade mig sist men inser att jag behöver det:)). Det betyder attjag kan ha med mig macen och lägga in bilder ifrån kameran utan problem, nu är det bara jobbpc + mobilen som fungerar. Då kan jag sitta på café och blogga också, i Oslo är det väldigt få cafén somhar trådlöst internet..Om man jämför med Sverige :)

Sunny day!

Trots ännu en natt med nästan noll sömn så är jag glad! Det är SOL ute, äntligen. Somnade med blött hår och Elian har gosat med mitt hår hela natten men det är samtidigt SÅ mysigt. Han gallskrek igår och inget hjälpte, försökte vyssa, sjunga, lägga mig i hans säng men så tillslut frågade jag: Vad är det? Är du rädd? Då skakade han och pekad på sin garderob. Stackars liten... Den är i mörkt trä och på dagen leker han utan problem i rummet och leker gärna kurragömma och tittut i den...Men om natten är den tydligen läskig. Skrutten vår!

De stunder jag sovit har jag drömt om Alex Schulman, jag bodde hos honom för att få vila ut och han skulle HELA tiden prata med mig så jag fick ingen lugn stund. Komiskt vad man kan drömma... Häromnatten ( också en sån natt med lite sömn) så var det Katrin Schulman som var dörrvakt, hon ville så gärna veta hur man överlever småbarnstiden. Haha, jag skrattar högt av tanken :)

Boven i vårt nattdrama!

Nu är alla vakna och på väg ut! Vi fick väcka Elian då han varit vaken inatt.... Han är rädd för sin garderob, oops!
Happy Onsdag!!

Håvard bloggar!

Hei alle leserne av denne fantastiske bloggen.

Jeg var innom denne bloggen igår kveld, og klikket meg gjennom alle bildene fra juli 2007. Da var nemlig hele Aamodt/Nordstrand familien i Sverige og Sundsvall.
Jeg har värt i Sverige mange ganger för (systembolaget), men aldri i sundsvall.
Vi var på gatefestivalen, noe som jeg syns var helt fantastisk moro!
Derfor er planen og komme tilbake i år, men denne gangen kommer jeg med noen kompiser(sorry Elian, men du er litt for ung forelöpig.)

Uansett, det var ikke derfor jeg skulle skrive her idag. Jeg tenkte å bruke anledningen til fortelle om Elians utvikling:)

Forige gang jeg skrev her, fortalte jeg om en vanvittig glad guttunge som elsket å leke med hår og biler.
Jeg kan nå fortelle at han har blitt ENDA mer glad i å leke med hår og biler.
Men nå har han tatt det "to the next level."
Og med det så mener jeg at han kjörer rundt i sin egen lekebil, fram, tilbake, fram, tilbake og ikke minst, fram.
Elian koser seg fortsatt når et hode med masse hår dukker opp foran öynene hans. Men nå er visst mer moro å rive og röske fremfor å kose med det.
Derfor er det lurt å väre kort-klipt når Elian kommer inn i rommet..:)

Den lille klumpen har nå vokst og blitt en herlig guttunge som elsker livet.
Dagen er reddet når man ser Elian, og man drömmer om å få en like söt og fin gutt som han en dag selv.
Jeg ser fortsatt fram til den dagen han kan si navnet mitt, og jeg kommer til å svare med verdens störste smil om munnen.
Jeg håper at jeg fortsatt er förstevalget når Joss og bror skal velge barnevakt, selv om min söster gjerne ville hatt det anvaret.

Gleder meg masse til fortsettelsen og ser fram til masse morsomme stunder med verdens nydeligste unge:)


Til dere andre, vi kanskje ses i sommer.

Hilsen Onkel Håvard, ikke Hårvard ;)